INNFØRING AV EIENDOMSSKATT PÅ BOLIGER OG HYTTER 

0085/06                 FORMANNSKAPET                                           09.10.2006

/                             KOMMUNESTYRET                                           

Dokumenter vedlagt:

1. Notat om inntektspotensiale.
2. Ot.prp nr 77: 2005-2006: Kap 14: utviding av verkeområdet til eigedomsskattelova.
3. Taksering: Gjennomgang av takseringsopplegg.

 Bakgrunn:

Endringene i eiendomsskatteloven gir kommunestyret anledning til å skrive ut ”eigedomsskatt på faste eigedomar i heile kommunen”. Endringene gjelder fra og med skatteåret 2007.

 Som en overgangsordning forlenges fristen for utskriving i 2007 til 1. juni. Ordinær frist for utskriving er 1. mars i skatteåret.

 Lovbestemmelsene:

 Eiendomsskatt må vedtas av kommunestyret for hvert enkelt skatteår.

 Det er ingen endringer i bestemmelsene om skattesatser. Skattesatsen skal være fra 2 promille til 7 promille. Der det ikke er innført eiendomsskatt tidligere må satsen første år ligge på 2 promille. (Eskl. § 13)

 Tydal kommune har tidligere innført eiendomsskatt på verker og bruk. Satsen her er høyeste sats, 7 promille. Det er da anledning til å gå direkte på høyeste sats også for boliger og hytter fra 2007.

 Det kan under visse vilkår settes ulike skattesatser for ulike eiendommer i medhold av lovens § 12. Det betyr etter vår vurdering at det kan settes andre satser for boliger og hytter enn for verker og bruk.

 Eiendommer som drives som gardsbruk eller skogbruk er unntatt fra eiendomsskatt. Våningshus er ikke unntatt, men her gjelder særskilte regler. Det skal tas hensyn til de restriksjoner som gjelder ved omsetning av slike eiendommer.

 Kommunestyret kan legge inn bunnfradrag ved taksering av boliger og hytter. Det er ikke sagt hvor stort dette skal være. Det er antatt at det ikke kan være så stort at eiendomsskatten i realiteten forsvinner for en del eiendommer.

 For mer detaljerte bestemmelser vises det til vedlegg 2 og til eiendomsskatteloven. Ved en eventuell innføring vil det være nødvendig å gå mer detaljert inn på bestemmelser og retningslinjer.

 Vurdering av eiendomsskatteordningen:

 Beskatning av eiendom er en velkjent skatteform, internasjonalt og i Norge. Noen av den gamle byskattelovens bestemmelser gjelder fremdeles, for paragrafer der eiendomsskatteloven ennå ikke er trådt i kraft.

 Eiendomsskatten som ordning er svært godt egnet til å sikre verdier i distriktene. Det gjelder både verdier skapt av naturressurser og andre verdier. Eiendomsskatter er den eneste ordning av betydning som sikrer distriktene direkte inntekt av lokale verdier.

 Eiendomsskatten er en anerkjent skatteform i europeisk sammenheng, og ingen norsk oppfinnelse, som debatten om den av og til kan tyde på. Ingen andre vestlige land har så lav skatt på fast eiendom som Norge. Eiendomsskatten må betraktes som en grunnrenteskatt: Det er eiendommer og bruken av disse som beskattes. Slik beskattes også naturressursene som utnyttes.

 Eiendomsskatten gir relativt stabile og forutsigbare inntekter. Den er stedbunden, i motsetning til for eksempel inntektsskatt og formueskatt, som går til kommunen der skattyter bor eller der bedriften har kontoradresse.

 Eiendomsskatten er en ”lokaldemokratisk skatt”. Den gir lokalpolitisk handlingsrom. Den kan tilpasses lokale behov og bidra til å gjøre lokaldemokratier mer reelt. Det er grunnleggende at den skal være en frivillig skatt. Dersom den skulle bli gjort almen ville den lett kunne bli en del av den ordinære statlige finansieringen av kommunesektoren.

 Eiendomsskatten er ikke usosial: Rimelige boliger og rimelige hytter gir lav skatt. Dette kan justeres ytterligere med å innføre et bunnfradrag. Dessuten viser det seg ofte at svake grupper også rammes, gjennom økte betalingssatser med mer, dersom kommunen ikke får inntektene fra eiendomsskatten.

 Det er ingen grunn til å tro at eiendomsskatten har fått en endelig form. Regjeringen har bebudet vurderinger av bl.a. skattesatser. Kommunene bør være sentrale i den videre drøftingen av ordningen.

 Rådmannens konklusjon er at eiendomsskatten er en god og egnet skatteform for distriktene. Den tar vare på verdier lokalt, og gir lokalpolitisk handlingsrom. Det bør imidlertid ligge konkrete vurderinger av finansieringsbehov bak en innføring. Det er viktig at eiendomsskatten bevares som en frivillig ordning.

 Lokale forhold:

Tydal kommunes inntekter ved innføring av eiendomsskatt på boliger og hytter vil variere mye ut fra hvilket opplegg som velges. I vedlegg 1 vises potensialet ut fra visse forutsetninger. For eksempel vil en økning i bunnfradraget fra kr 100.000 til kr 200.000 redusere inntektene med godt over en million kroner, fra kr 5.355.000 til kr 4.095.000.

 Grovt sett kan vi si at 1/10 av inntektene vil komme fra boliger og 9/10 fra hytter. Andelen av inntekter fra hyttene vil øke ytterligere i årene som kommer. Det samlede potensialet vil også øke vesentlig med ny hyttebygging og økt prisnivå på hytter.

 Takseringen skal komme fram til en ”objektiv omsetningsverdi”. Dvs at det er eiendommens generelle omsetningsverdi som skal være grunnlaget. Særskilte disposisjoner som eieren måtte foreta med eiendommen skal det ikke tas hensyn til.

 Dersom innføring skal skje fra 2007 må utskrivingen skje innen 1. juni 2007. Etter gjennomgang med firma Geoservice har vi klare holdepunkter for at dette er fullt mulig. Takseringen må i så fall organiseres som et eget prosjekt. Takseringsprosjektet vil gi betydelige engangskostnader. Vi må bruke et eksternt firma til å planlegge et slikt prosjekt, og det må engasjeres folk til takseringsarbeidet. Vi har ikke hatt muligheter for å beregne disse kostnadene pr dags dato.

 I forbindelse med en taksering må det tas standpunkt til skattesatser og bunnfradrag. Bruk av bunnfradrag er vanlig i taksering av boligeiendommer. Dersom det innføres for boliger må det også innføres for hytter. Dersom en ønsker å ha en sosial profil på takseringen, er bunnfradrag et mye mer egnet virkemiddel enn justering av satsene.

 Lokale prioriteringer:

 Eiendomsskatt kan brukes både til drift og til investeringer.

 Vi vil kunne håndtere driftsnivået for 2007 på en forsvarlig måte uten innføring av eiendomsskatt på boliger og hytter. Dette skyldes bl.a. at vi forventer en økning i eiendomsskatten på verker og bruk.

 Vi har ikke inntektsgrunnlag for å gjennomføre investeringer som en flerbrukshall (beregnet netto kostnad ca 40 mill. kr) uten vesentlig inntektsøkning. Vi kan ikke regne med inntektsøkninger av betydning fra andre kilder. Derfor er det ikke mulig å starte opp bygging av flerbrukshall uten innføring av eiendomsskatt på boliger og hytter. Selv med en slik inntektsøkning må det foretas konkrete beregninger av inntekter og risiko for å vurdere forsvarligheten av en slik investering.

 Konklusjon:

 Eiendomsskatt er en god og egnet finansieringskilde for kommunen. Den er en frivillig ordning. Om man faktisk skal ta denne muligheten i bruk vil avhenge av hvilket inntektsbehov kommunen til enhver tid har.

 Det vil på denne bakgrunn ikke være riktig å fremme innstilling i saken, da behovet styres av sentrale politiske investeringsbeslutninger.

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Det fremmes ikke innstilling i saken.